
Mange internasjonale frivillige organisasjoner bidrar med humanitær hjelp til mennesker som rammes av store katastrofer, slik som supertyfonen som ødela byen Tacloban og andre områder på Filippinene.
Fordi katastrofer som jordskjelv, tyfoner, tsunamier osv. skjer med lite eller ingen forvarsel, må internasjonale humanitære arbeidere være forberedt på å reise raskt til forskjellige land med ulike miljøer, kulturer og helse- og sikkerhetsrisikoer. Hvis du er internasjonal frivillig, må du ha oppdaterte vaksiner og egnede sykdomsforebyggende tiltak, for eksempel medisiner mot malaria, for å opprettholde helsen din. Du må ta hensyn til din personlige helse og velferd før, under og etter oppdraget. Personlig sikkerhet og stress kan være et problem. Du må kanskje være selvforsynt med mat, vann, medisinsk utstyr, husly osv. når du ankommer katastrofestedet.
Før du drar, kan du få umiddelbar bakgrunnsinformasjon om helse og sikkerhet for fylket som er involvert i katastrofen ved å registrere destinasjonen din hos Sitata. Du vil også motta aktuelle helse- og sikkerhetsvarsler i sanntid. Hvis det oppstår nye helse- eller sikkerhetsrisikoer på stedet der du arbeider, vil Sitata umiddelbart sende deg et elektronisk varsel. I tillegg bør du vurdere å registrere reiseruten din hos myndighetene før du reiser, eller hos ambassaden når du ankommer.
Hvis du tar medisiner, er gravid eller har en kronisk helsetilstand, bør du ta kontakt med legen din for å forsikre deg om at du vil ha det bra der du skal reise. Helsetilbudet på stedet kan være svært begrenset.
I Sitata anbefaler vi at alle utenlandsreisende setter sammen og har med seg en helsepakke, men dette gjelder i enda større grad for hjelpearbeidere. Hva du tar med deg i helsesettet ditt, avhenger av hvor lenge du skal være i utlandet. I et tidligere innlegg, Hva du bør ta med i helsesettet dittgir vi deg noen ideer til hva du bør pakke. En mer detaljert liste er utarbeidet av Dr. Brian Gushulak, en av Sitatas vitenskapelige rådgivere, og finnes i den gule boken som utgis av CDC. Her står det blant annet hvilke toalettsaker du bør ta med deg, klær du kan trenge, sikkerhetsartikler (som kontanter, pengebelter osv.) og ting som kan gjøre hverdagen enklere.
Det er stressende å yte humanitær hjelp midt i en katastrofe. En studie fra det amerikanske Røde Kors viste nylig at mer enn 40% av hjelpearbeiderne opplevde situasjonen som mer stressende enn forventet. Kilden til stresset kan være flere ting, for eksempel eksponering for vold, sykdom, død og ødeleggelse. Noen hjelpearbeidere har erfart at det kan hjelpe å ta med seg familiebilder som minner deg om den verden du forlot. I tillegg kan det hjelpe å føre dagbok over opplevelsene dine. Noen organisasjoner sender også ut stressmestringsrådgivere for å støtte de ansatte i felt.
Når du kommer tilbake, kan du ha varige ettervirkninger av det du har opplevd. Studier har vist at mer enn 30% av hjelpearbeidere rapporterer om depresjon kort tid etter hjemkomst. Ikke nøl med å oppsøke profesjonell rådgivning hvis du blir deprimert, får flashbacks, er energiløs eller har problemer med å sove.
I en katastrofesituasjon vil bygninger ofte bli ustabile, og det kan være vanlig at konstruksjoner kollapser eller at rasmasser faller ned. Det kan være mangel på lov og orden. Vær oppmerksom på omgivelsene dine og menneskene rundt deg. Unngå situasjoner som kan sette deg i fare for personskade. Prøv for eksempel å holde deg i nærheten av den humanitære gruppen din til enhver tid, og unngå å begi deg ut i ukjent terreng på egen hånd. Hvis du blir skadet eller syk, må du oppsøke legehjelp umiddelbart.
Det viktigste du kan gjøre er å holde deg frisk og trygg, slik at du kan fortsette å støtte dem som trenger det. For enda flere tips om kriserespons, sjekk ut Dr. Christopher Van Tilburg, redaktør, NewsShare and Communications, International Society of Travel Medicine, som også har samlet en en rask sjekkliste for internasjonale beredskapsarbeidere som drar til katastrofeområder.