Den 14. januar 2024 nådde Gaza-konflikten sin 100. dag, med et dødstall på 24 447 palestinere og rundt 1139 israelere siden 7. oktober 2023. Da denne milepælen nærmet seg, flyttet imidlertid den globale oppmerksomheten seg mer enn 250 mil bort til Jemen. Den 12. januar gjennomførte britiske og amerikanske styrker 73 luftangrep mot stillinger tilknyttet Jemens Houthi-opprørsmilits, noe som resulterte i minst fem dødsfall. Bakgrunnen for angrepet var at houthiene siden november har intensivert sine angrep mot skip i Rødehavet som gjengjeldelse for den israelske invasjonen av Gaza. Dagen etter utførte den amerikanske hæren et mindre angrep nær flyplassen i Sanaa, et av houthienes utskytningssteder for prosjektiler mot handelsskip, uten at det ble rapportert om personskader.

Disse to angrepene utvidet konfliktens geografiske rekkevidde og økte antallet involverte parter, noe som intensiverte en allerede ustabil situasjon. Denne utviklingen er i tråd med houthienes narrativ, som posisjonerer dem som utfordrere til Vesten og genuine støttespillere for den palestinske saken i den arabiske verden. Deres strategiske forstyrrelse av en viktig global handelsrute til sjøs, som gjør det nødvendig for skip å seile rundt Afrika, forsterker dette budskapet. I tillegg er situasjonen gunstig for Israel, ettersom landets viktigste allierte, USA, er direkte engasjert i å bekjempe houthiene, en gruppe som støttes av Iran - en felles motstander. Opptrappingen i Rødehavet har også avledet oppmerksomheten fra Gaza, noe som har ført til en reduksjon i intensiteten i Israels bombinger i området.

Nasruldeen Amer, talsmann for houthiene, uttalte til Al Jazeera TV at det nylige angrepet ville utløse et resolutt og effektivt svar. I mellomtiden uttrykte Hans Grundberg, FNs spesialutsending for Jemen, der 80% av befolkningen har behov for humanitær hjelp, alvorlig bekymring over den stadig mer prekære situasjonen i regionen. Han oppfordret alle involverte parter til å avstå fra handlinger som kan forverre situasjonen i Jemen, eskalere truslene mot maritime handelsruter eller øke den regionale spenningen ytterligere i denne kritiske tiden.

I motsetning til houthienes holdning, opprettholder Washington sin holdning om å unngå en åpen konfrontasjon med houthiene, for ikke å snakke om med Iran. Kirsten Fontenrose, tilknyttet tenketanken Scowcroft Middle East Security Initiative, forklarer at Teheran heller ikke har noen motivasjon for å understreke sitt engasjement i konflikten eller med houthiene for øyeblikket. Ifølge Fontenrose oppnår Iran sine strategiske mål uten direkte innblanding, noe USAs synkende popularitet på verdensbasis og den reduserte fremdriften i normaliseringen av forholdet mellom Israel og de nye arabiske landene er et bevis på.

Ifølge Ignacio Álvarez-Ossorio, Midtøsten-ekspert og professor i arabiske og islamske studier ved Complutense-universitetet i Madrid, oppfattes det som om Israel har trukket USA inn i konflikten. Álvarez-Ossorio mener at Israel har oppnådd dette ved å gå til angrep på den iranske revolusjonsgarden i Syria og mot Hamas og Hizbollah i Libanon, med mål om å "åpne en ny front".

Houthi-angrepene startet i november, og opprørsgruppen har i teorien fokusert på israelsk-eide eller israelsk-flaggede handelsskip og fartøyer som er på vei til eller fra Israel. I praksis har de imidlertid ikke bare feilaktig angrepet skip som ikke er relatert til Israel, men de har også vært i konflikt med andre fartøyer. Som en konsekvens av dette unngår store rederier nå å seile gjennom Rødehavet. I løpet av de to siste månedene av 2023 falt det daglige antallet containere som krysset Rødehavet med 66%, fra 500 000 til 200 000, noe som utgjør 30% av verdens containertrafikk. Skipene velger nå å gå rundt Afrika via Kapp det nye håp, noe som har ført til en økning i fraktkostnadene på 170%.

Etter flere uker med eskalerende spenning markerte 9. januar et avgjørende øyeblikk da den jemenittiske bevegelsen satte i gang sitt hittil mest omfattende angrep. FNs sikkerhetsråd reagerte med å vedta en resolusjon som fordømte houthienes angrep, mens Det hvite hus hadde oppfordret opprørsgruppen til å innstille sine fiendtlige handlinger. Tidlig i morgentimene den 12. januar angrep amerikanske og britiske styrker luftvernsystemer, radarer og arsenaler med droner, kryssermissiler og ballistiske missiler på ulike steder i Jemen som var under houthi-opprørernes kontroll.

Gerald M. Feierstein, tidligere amerikansk diplomat og Midtøsten-ekspert ved tenketanken Middle East Institute, er enig i at houthienes forsøk på å involvere seg i Gaza-konflikten har som mål å styrke sin støttebase og befeste sin posisjon innenfor "motstandens akse", en gruppe som også omfatter Hizbollah og Hamas. Houthiene har fått støtte, selv fra sine motstandere, særlig ettersom den internasjonalt anerkjente regjeringen i Jemen, deres motstander, fokuserer mer på angrepene mot skipstrafikken i Rødehavet enn på de sivile ofrene i Gaza. Den 12. januar demonstrerte hundretusener av mennesker i den houthi-kontrollerte hovedstaden Sanaa mot USAs og Storbritannias luftangrep.

Den 10. januar offentliggjorde Arab Center for Research and Policy Studies i Qatar en analyse av den arabiske opinionens holdning til den israelske krigen i Gaza. Undersøkelsen, som ble gjennomført i 16 arabiske land, viste at 69% uttrykte solidaritet med palestinerne og støtte til Hamas. Ytterligere 23% støtter utelukkende Gazas befolkning, men avviser den islamistiske bevegelsen som er ansvarlig for angrepet på Israel i oktober, som resulterte i rundt 1200 drepte. I kontrast til dette kritiserer 94% USAs holdning i krisen, og anklager landet for å nedlegge veto mot våpenhvile og gi økonomisk og militær støtte til Israel. 82% kategoriserer denne holdningen som "svært dårlig". Når det gjelder Iran, til tross for regionale rivaliseringer og forskjeller mellom sunni- og sjiamuslimske akser, er 37% for landets holdning, mens 48% er imot.

Intervensjonen fra det amerikanske militæret har skapt bekymring blant andre land i Midtøsten som huser pro-iranske militser med en fiendtlig holdning til Israel. Disse landene frykter at konflikten kan spre seg til deres egne grenser. Iraks president Abdellatif Rashid fordømte på det sterkeste alle forsøk på å utvide konflikten, og understreket de skadelige konsekvensene den kan ha for alle. Utenriksdepartementet i Libanon, der det jevnlig er sammenstøt mellom Hizbollah-militsen og den israelske hæren i sør, uttrykte stor bekymring for opptrappingen og de militære aksjonene i Rødehavet, i tillegg til luftangrepene på jemenittisk territorium.

I USA er det en økende uro over muligheten for at konflikten kan trappes opp. Representanten Elissa Slotkin, en demokrat fra Michigan, uttrykte bekymring for en regional eskalering i et innlegg på X, tidligere Twitter. Hun fremhevet Irans bruk av grupper som houthiene for å utkjempe kamper, opprettholde plausibel benektelse og unngå direkte konflikter med USA eller andre. Slotkin understreket at dette måtte opphøre, og uttrykte håp om at budskapet hadde blitt mottatt.