I løpet av de siste månedene har Europa opplevd en betydelig økning i bondeprotester som har ført til store reiseforstyrrelser. Det er rapportert om protestaksjoner i Frankrike, Tyskland, Hellas, Polen, Irland, Sveits, Portugal og flere andre land over hele kontinentet. De vanligste årsakene til protestene er økende kostnader, billig import fra utlandet og strenge reguleringer. I tillegg kommer landspesifikke lokale problemer, som kravet om å redusere nitrogenutslippene i Nederland og planene om å avgiftsbelegge landbruksdiesel i Tyskland. 

EU-toppmøte i Brussel 

Den 1. februar ble det avholdt et ekstraordinært europeisk toppmøte i Brussel for å diskutere midtveisrevisjonen av EUs budsjett for 2021-2027. Landbrukssektoren og bøndene var ikke et planlagt samtaleemne på toppmøtet. Men en felles protestaksjon fra bønder i flere land tvang temaet frem i lyset. Bønder fra Frankrike, Belgia, Italia, Hellas og Tyskland marsjerte med traktorene sine til toppmøtestedet. De kastet egg på EU-parlamentet, brente dekk og tente bål. Etter møter med EU-lederne oppfordret franske bondeorganisasjoner demonstrantene til å reise hjem, men advarte samtidig om ytterligere konsekvenser dersom løftene ikke ble innfridd. 

Årsaker 

Mens økende levekostnader og bøndenes kostnader er de mest åpenbare årsakene til uroen og misnøyen, er importen fra Ukraina og klimaspørsmålene de mest presserende. 

Import av landbruksprodukter og andre materialer fra utlandet ble et stort problem på grunn av Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Etter at krigen brøt ut, opphevet EU flere kvoter og tollsatser for å tillate billig import fra Ukraina. Bønder i Polen og Romania organiserte månedlange blokader ved grensene mot Ukraina. Bøndene krevde at ukrainske produkter skulle eksporteres til de asiatiske eller afrikanske markedene, i stedet for til Europa. Franske bønder uttrykte også misnøye over billigere import fra land som New Zealand og Chile. 

Klimaendringene er et stort problem og en økende bekymring for både myndigheter og bønder. Landbrukssektoren står for 11 prosent av klimagassutslippene i EU. I et forsøk på å gjøre unionen klimanøytral innen 2050 har den flere planlagte tiltak. Blant annet skal bøndene redusere bruken av kunstgjødsel, innføre vekstskifte og bruke noe av jorda til ikke-produktive formål. Ifølge bøndene kan disse kravene gjøre dem mindre konkurransedyktige i forhold til import fra andre land. Kravet om å drive bærekraftig landbruk kombinert med etterspørselen etter billige produkter er kjernen i problemet som europeiske bønder og beslutningstakere står overfor. 

Myndighetenes tiltak 

Bøndene har krevd økt økonomisk beskyttelse og færre regulatoriske begrensninger. De europeiske regjeringene har svart på disse kravene med en rekke tiltak. Den franske regjeringen lovet 150 millioner euro i støtte til bøndene, avlyste en planlagt økning i dieselavgiften og utsatte flere planlagte tiltak. Den tyske regjeringen endret sine planer om å kutte i dieselsubsidiene. Den greske regjeringen kunngjorde en forlengelse av den spesielle avgiftsrabatten på landbruksdiesel med ett år til. EU-kommisjonen har foreslått å begrense importen fra Ukraina. Den har også kunngjort en utsettelse av reglene som krever at bøndene må holde 4 prosent av jorda fri fra planteproduksjon for å fremme jordhelse og biologisk mangfold. 

Mens bondeorganisasjonene i Frankrike har avblåst sine protester, fortsetter aksjonene i andre europeiske land. Til tross for enkelte innrømmelser fra regjeringene, hevder bøndene at de ikke har fått innfridd sine krav. De underliggende strukturelle problemene i det europeiske landbruket, inkludert behovet for bærekraftige driftsmetoder og rettferdig konkurranse på de globale markedene, er fortsatt uløste. En løsning vil kreve en balanse mellom å fremme miljømessig bærekraft, sikre økonomisk levedyktighet for bøndene og ivareta matsikkerheten for innbyggerne. 

For mer informasjon om det som skjer nå, abonner på bloggen vår. Følg oss for flere oppdateringer på Instagram, LinkedIn og X.