Den 19. mars vedtok Hongkongs lovgivende forsamling enstemmig en sikkerhetslov som ikke bare kan undergrave Hongkongs omdømme som et internasjonalt forretningssenter, men også true friheten i den kinesiskstyrte byen ytterligere. Loven, også kjent som artikkel 23, ble vedtatt fjorten dager etter at den opprinnelig ble lagt frem i det lovgivende rådet 8. mars, og omfatter en rekke nye nasjonale sikkerhetsforbrytelser som forræderi, spionasje, ekstern innblanding og tyveri av statshemmeligheter. Noen av disse forbrytelsene kan også medføre fengselsstraff, til og med på livstid. 

Denne "forhastede" lovgivningen har blitt kraftig og offentlig kritisert av land over hele verden, blant annet Australia, Japan, USA og Taiwan. Noen av disse landene har også oppdatert sine reiseråd for Hongkong og rådet sine borgere til å utvise forsiktighet hvis de planlegger en reise til denne SAR-regionen (den spesielle administrative regionen) i Kina. 

Hva sier loven? 

Det 212 sider lange lovforslaget, som blir oppfattet som et forsøk fra de Beijing-vennlige lovgiverne på å "tette" smutthull i den nasjonale sikkerheten, trådte i kraft 23. mars. Loven kriminaliserer alt som anses som løsrivelse, undergravende virksomhet, terrorisme, spionasje samt ekstern innblanding i Hongkongs anliggender. Forbrytelser som på noen måte truer den nasjonale sikkerheten, skal kunne straffes med livsvarig fengsel. Spionasje og sabotasje (inkludert cyberangrep) kan straffes med fengsel i inntil 20 år. 

I tillegg åpner artikkel 23 også for rettssaker for "lukkede dører". Politiets fullmakter er følgelig utvidet til å kunne holde mistenkte i varetekt i opptil 16 dager uten siktelse, og til å hindre dem i å møte advokater. Selv etter at kausjon er innvilget, kan den mistenkte få begrenset sin bevegelsesfrihet og kommunikasjon. Hvis det viser seg at organisasjoner og selskaper "arbeider for utenlandske krefter", kan de forbys å operere i Kinas SAR. Her kan utenlandske eller eksterne krefter omfatte utenlandske regjeringer, politiske organisasjoner eller enkeltpersoner, og en person som blir funnet skyldig i å samarbeide med disse for å forstyrre nasjonale og/eller lokale myndigheter, kan dømmes til livsvarig fengsel.  

I tillegg har lovgiverne i Hongkong full myndighet til å opprette og straffe nye lovbrudd i alle tilfeller av "uforutsette omstendigheter". Disse reglene vil også gjelde for handlinger som skjer utenfor Hongkong (både av innbyggere og bedrifter). 

Noen andre bestemmelser du bør være oppmerksom på, er

• Overføring av noen saker til behandling på fastlandet. Noen rettssaker vil bli behandlet bak lukkede dører (i Hongkong).
• Det må opprettes en nasjonal sikkerhetskommisjon med en rådgiver utnevnt av Beijing, som skal håndheve lovene. 
• Det er Beijing som har den endelige makten over hvordan loven skal tolkes. Hvis loven viser seg å være i strid med noen av Hongkongs lover, er det Kinas lov som har forrang. 
• Utenlandske frivillige organisasjoner og nyhetsbyråer vil bli strengt overvåket. 
• Enhver ødeleggelse eller skade på offentlige transportmidler vil bli kategorisert som terrorisme.
• De som mistenkes for å bryte loven, vil bli satt under streng overvåkning, og de kan også bli spionert på. 
• De som blir funnet skyldige i henhold til artikkel 23, vil ikke lenger ha lov til å stille til valg til offentlige verv.
• Loven gjelder også for personer som ikke er fast bosatt i Hongkong, og personer "fra utenfor Hongkong som ikke er fast bosatt".  

Den nåværende situasjonen i Hongkong

Det er viktig å merke seg at dette ikke er første gang en slik lov er blitt introdusert for å tre i kraft. Allerede i 2003 forsøkte lovgiverne å vedta artikkel 23, men den omfattende offentlige kritikken (protestaksjoner fra over 500 000 mennesker) førte til at den ble skrotet helt.

Denne gangen er imidlertid stemningen i Hongkong en helt annen. Offentligheten ser ut til å ha blitt dempet på grunn av sikkerhetstiltak. Et stort flertall av byens pro-demokratiske personligheter sitter i fengsel, enten dømt eller tiltalt i henhold til loven om nasjonal sikkerhet fra 2020. De resterende har forsvunnet utenlands. Resultatet er at Hongkongs lovgivende forsamling er blottet for prodemokratiske opposisjonspolitikere. 

Den offentlige høringen om de nye lovene varte bare i 28 dager denne gangen, to måneder kortere enn ved det første forsøket i 2003. Med henvisning til tilbakemeldingene som kom inn i løpet av høringsperioden, uttalte regjeringen at 98% "viste støtte" til den nye loven, og bare 0,7% uttrykte misnøye. Den lovgivende forsamlingen innkalte dessuten til ekstraordinære sesjoner for første og andre gangs behandling av lovforslaget den 22. mars, og i løpet av tre timer ble det innført. 

Denne "hurtigbehandlingen" ble foranlediget av John Lee, Hongkongs administrerende direktør (også kjent som SARs leder), som ba lovgiverne om å vedta loven "i full fart". 

Lee uttalte senere at loven er nødvendig for å "forhindre svartkledd vold". Dette var åpenbart en referanse til de massive og til tider voldelige prodemokratiske protestene i 2019, da hundretusener av Hongkong-borgere marsjerte i gatene med krav om større autonomi fra Beijings kontroll. 

En tredje behandling av loven er planlagt, men myndighetene har ennå ikke kunngjort noen dato eller noe tidspunkt. 

Global reaksjon på artikkel 23

Mange land er bekymret for at loven kan skade Hongkongs omdømme som internasjonalt finanssentrum, men mange mener også at den kan undergrave "rettighetene og frihetene" til de som bor i byen. 

Australia, Japan, Taiwan, Storbritannia og USA har uttrykt sterk motstand mot loven. Noen av disse landene har også nylig oppdatert sine reiseråd til Hongkong, der de råder sine borgere til å utvise forsiktighet ved besøk i den særlige administrative regionen i Kina. Protestaksjoner har blitt satt i gang i noen land, nemlig Australia, Storbritannia, Canada, Japan og USA. I Taiwan samlet dusinvis av aktivister fra Hongkong, Taiwan og Tibet seg på populære turiststeder og fordømte offentlig Hongkong-administrasjonens trekk. 

Ikke bare landene, men også flere interessegrupper og menneskerettighetsorganisasjoner har uttrykt bekymring over enkelte aspekter ved artikkel 23, som for eksempel omfanget av lovbrudd som "ekstern innblanding". Ifølge Amnesty Internationals direktør for Kina, Sarah Brooks, kan dette lovbruddet brukes til å straffeforfølge aktivister som samhandler/kommuniserer med personer eller organisasjoner i utlandet. Uansett hva som diskuteres, vil en slik interaksjon bli ansett som en "fare for nasjonal sikkerhet". I en felles uttalelse fra det utenlandsbaserte Hong Kong Democracy Council etterlyses det sanksjoner mot Hong Kong og kinesiske tjenestemenn som er involvert i den raske gjennomføringen av loven, og i tillegg har de bedt om en gjennomgang av den nåværende statusen til Hong Kongs økonomi- og handelskontorer rundt om i verden. 

"Det er alarmerende at en så omfattende lovgivning ble hastet gjennom den lovgivende forsamlingen gjennom en fremskyndet prosess, til tross for at det ble uttrykt alvorlig bekymring for at mange av bestemmelsene er uforenlige med internasjonal menneskerettighetslovgivning", sier FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Turk, i en uttalelse. 

Respons fra Hong Kong og Kina 

Til tross for den sterke motstanden har myndighetene i Hongkong og Kina likevel "på det sterkeste fordømt slike politiske manøvrer med skjeve, faktaforvridende, skremselspropaganderende og panikkskapende bemerkninger". Kina gikk også hardt ut mot kritikerne av loven, og anklaget til og med Storbritannia og EU for å være "hyklerske" og utøve "dobbeltmoral". 

Bemerkningen kom i forbindelse med at den britiske utenriksministeren, David Cameron, nevnte at lovgivningen har svekket den kinesisk-britiske felleserklæringen, en internasjonalt bindende avtale som ble undertegnet i 1984, der Beijing gikk med på å styre Hongkong i henhold til prinsippet om "ett land, to systemer". 

 "Storbritannia har kommet med provoserende og uansvarlige kommentarer om Hongkongs situasjon ... det hele skyldes den dypt rotfestede tankegangen som kolonisator og forkynner," sa Beijings utenrikskommissær i en uttalelse.

Innenriks har Hongkongs justisminister uttalt at borgere som gjentatte ganger legger ut og uttrykker sin enighet med utenlandsk kritikk, vil bli ansett som skyldige i å oppildne til hat mot myndighetene. 

"La oss si at i ekstreme situasjoner, hvis noen gjentatte ganger la ut [utenlandsk kritikk] på nettet og viste enighet - og at de la til kommentarer bare for å oppildne andre menneskers hat mot Hongkong og sentralregjeringen - så ville det selvfølgelig være en risiko", sa Paul Lam i et TV-intervju. 

Nå gjenstår det imidlertid å se om denne drakoniske loven, som den omtales i internasjonale medier, vil lykkes med å "sikre (Hongkongs) velstand og stabilitet", eller om den vil utgjøre en stor utfordring for den internasjonale orden og true med å forverre forholdet mellom Kina og resten av verden ytterligere.