Ansvarsfraskrivelse: Synspunktene, tankene og meningene som kommer til uttrykk i denne artikkelen, er utelukkende forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene, meningene eller standpunktene til noen annen person, organisasjon eller enhet.

Det er ingen tvil om at Moskvas pågående angrep på Kiev setter ikke bare Øst-Europa, men også hele det eurasiske kontinentet i fare. Den uprovoserte invasjonen i Ukraina, som har blitt kalt "den blodigste konflikten" i Europa siden andre verdenskrig, har på egen hånd klart å påvirke den geopolitiske dynamikken, økonomien og de sosiale strukturene på globalt nivå. 

Etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalte at han tror at konflikten "nærmer seg slutten" på FNs generalforsamling, er det sannsynlig at mange av Ukrainas nye allierte vil utvide sin støtte i løpet av de kommende månedene. 

Oppdatering av situasjonen

Fra og med 24. september har Moskva iverksatt en rekke angrep på flere ukrainske byer. De siste angrepene i Zaporizjzjia og Arkhangelskoe resulterte i henholdsvis 23 hardt skadde og tre omkomne. Økningen i antall angrep med droner og kortdistanseraketter fra Russland, med tillatelse fra Iran, har ytterligere hevet den russiske aggresjonen til et nytt nivå. Russiske styrker har også begynt å angripe den østukrainske byen Vuhledar, en "høyborg" som har holdt stand siden begynnelsen av invasjonen. 

Den 6. august innledet Ukraina sitt grenseoverskridende angrep i Kursk-regionen. I løpet av de siste syv ukene har minst 56 sivile blitt drept og 266 alvorlig skadet under dette overraskende innfallet på russisk territorium. Ifølge det russiske utenriksdepartementet har over 131 000 sivile forlatt høyrisikoområdene i regionen, men ukrainske styrker beskyldes for å holde noen sivile fanget mot deres vilje. Kiev har imidlertid tilbakevist alle slike påstander med henvisning til Moskvas "lange historie med falske tall og propaganda". 

FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Russland, Mariane Katzarova, avslørte at menneskerettighetssituasjonen i Russland har fortsatt å forverres det siste året. Alt dette skjer samtidig som "det statssponsede systemet for frykt og straff" strammes inn. Forholdene i fengslene har blitt mye verre på grunn av en jevn økning i antallet vilkårlige arrestasjoner. Ifølge Katzarova sitter det for tiden mer enn 1300 politiske fanger i Moskva. 

Sjokkerende bevis viser at omtrent 170 000 dømte voldsforbrytere ble rekruttert til å kjempe i Ukraina. Disse russiske forbryterne ble enten benådet eller fikk redusert straffen for å ha begått alvorlige forbrytelser som voldtekt og drap, bare for at de skulle kunne delta i krigen. Det ble også avdekket at russiske fengsler bevisst nektet ukrainske fanger medisinsk behandling. Ifølge rapporter fra en kommisjon under UNHR-rådet deltok leger i ett fengsel også i det rapportene definerte som "tortur", noe som har blitt en "vanlig og akseptabel praksis". 

Seiersplanen

Den 22. september reiste Zelenskyj til USA med en intensjon om og et "presserende forsøk" på å påvirke Det hvite hus' politikk i den pågående krigen, uavhengig av hvem som vinner det amerikanske valget i begynnelsen av november. Den ukrainske presidenten har kalt planen for "seier", og han planlegger å presentere detaljene i den for president Joe Biden samt hans to potensielle etterfølgere, Kamala Harris og Donald Trump. Zelenskyj mener at planen, hvis den får støtte fra Vesten, forventes å ha en "bred innvirkning" på Moskva, noe som kan signalisere en slutt på krigen på diplomatisk vis. 

"Seiersplanen legger opp til raske og konkrete tiltak fra våre strategiske partnere - fra nå og frem til slutten av desember," sa Zelenskyj da han talte til media 20. september. Den ukrainske presidenten mener at alle andre manipulasjoner "bare vil utsette" det uunngåelige, som i dette tilfellet er en ytterligere opptrapping av volden, som denne gangen kan smitte over på andre naboland. 

Zelenskyjs besøk i Washington kommer på et ganske prekært tidspunkt for Ukraina, ettersom Trumps seier i presidentvalget kan føre til en endring av Washingtons politikk overfor Ukraina (som i stor grad er avhengig av amerikansk militær og økonomisk støtte). Mens Zelenskyj fortsatt håper på NATO-medlemskap før Biden forlater Det hvite hus, og at Russland skal trekke sine tropper tilbake fra alt ukrainsk territorium, har Russlands president Vladimir Putin uttalt at fredssamtaler først kan innledes når Kiev overgir Øst- og Sør-Ukraina til Russland og gir avkall på planen om NATO-medlemskap. 

Fredstoppmøtet

Den ukrainske presidenten er sikker på at planene vil fungere som en "bro" til det andre Ukraina-ledede fredstoppmøtet som er foreslått i november. Ideen om toppmøtet ble foreslått for en håndfull land i det globale sør i august. Den 21. september uttalte imidlertid Russland at landet ikke kommer til å delta på toppmøtet.  

"Toppmøtet vil ha samme mål: å fremme den uholdbare 'Zelenskyj-formelen' som det eneste grunnlaget for å løse konflikten, få støtte til den fra verdensflertallet og på vegne av den stille Russland et ultimatum om kapitulasjon," utdypet Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet. 

Zelenskyj er likevel positiv til at toppmøteinitiativet er et gjennomtenkt fredsformat som kan "deeskalere situasjonen". 

Fremtidsutsikter

Analytikere og militæreksperter mener at Kiev kan komme til å kreve langsiktige forsikringer om støtte frem til 2025, samt presse på for å få til en slags erklæring om kontinuitet i støtten etter Biden. 

"Dette blir et svært viktig øyeblikk. Kanskje på noen måter, i politisk og militærpolitisk forstand, vil det være et avgjørende øyeblikk," sier Oleksandr Kovalenko, en ukrainsk militæranalytiker. 

Ettersom Ukraina ønsker å ramme militære installasjoner opp til 300 km innenfor Russlands grenser, er det høyst sannsynlig at Zelenskyj vil gjenta kravet om å autorisere langtrekkende angrep. Moskva har sagt at dette vil gjøre NATO-medlemmene til direkte deltakere i konflikten og fremkalle et svar. Med tanke på at Russland har vært på offensiven siden oktober 2023, kan Ukrainas siste krav om Kursk meget vel fungere som et viktig forhandlingsverktøy i samtalene. 

Når det gjelder Russland, er det sannsynlig at Moskva nå vil gå videre for å erobre transportknutepunktet Pokrovsk innen utgangen av året. Dette kalkulerte trekket vil ikke bare skape kaos i den ukrainske logistikken, men også bane vei for "nye angrepslinjer" for Moskva.