
Ansvarsfraskrivelse: Synspunktene, tankene og meningene som kommer til uttrykk i denne artikkelen, er utelukkende forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene, meningene eller standpunktene til noen annen person, organisasjon eller enhet.
Den politiske krisen i Venezuela har pågått siden 2013, da president Nicolás Maduro etterfulgte Hugo Chávez. Presidentskapet hans har blitt møtt med omfattende motstand gjennom store protester, særlig i februar 2014, september 2016 og april 2017. Disse demonstrasjonene har imidlertid ikke tvunget ham til å gå inn i forhandlinger. I stedet svarte regjeringen med stadig hardere og mer undertrykkende taktikker, og trappet opp undertrykkelsen av opposisjonelle. Maduros regime undergravde systematisk de demokratiske prosessene, noe som ble eksemplifisert ved at nasjonalforsamlingen ble fratatt sin makt og en regjeringsvennlig nasjonal grunnlovgivende forsamling ble opprettet. Maduros gjenvalg i 2018, som manglet folkelig støtte, ble bredt kritisert for påstått valgfusk og førte til at nasjonalforsamlingen utnevnte Juan Guaidó som midlertidig leder, og fikk anerkjennelse fra over 50 regjeringer. Maduro beholdt imidlertid makten gjennom voldelig undertrykkelse og militær støtte, noe som vitner om et sterkt autoritært styresett.
I juli 2024 sikret Maduro seg en ny periode, noe som utløste nye uroligheter og eskalerende undertrykkelse. Opposisjonen, ledet av Maria Corina Machado, hevder at deres kandidat, Edmundo Gonzalez, vant valget, og anklager det nasjonale valgrådet (CNE) for å ha erklært Nicolás Maduro som valgets vinner ved hjelp av falske resultater. Opposisjonen har publisert 84% av stemmesedler som de hevder beviser Gonzalez' seier, mens regjeringen insisterer på at disse er forfalsket.
Med den økende uroen og de stadig mer utbredte bruddene på menneskerettighetene har situasjonen blitt stadig farligere.
Over 2000 personer har blitt arrestert siden valget i juli, og mer enn 100 tenåringer er siktet for terrorisme. Som svar på dette har Maduro kunngjort at han vil bygge nye fengsler for å "omskolere" dem som motsetter seg hans styre. Mangelen på åpenhet rundt disse arrestasjonene har ført til økende bekymring for pågående menneskerettighetsbrudd og politisk forfølgelse. En fersk FN-rapport satte søkelyset på den økte undertrykkelsen av politiske motstandere i Venezuela, der Maduro-regimet tyr til vilkårlige arrestasjoner av opposisjonsmedlemmer, menneskerettighetsforkjempere og vanlige borgere som anses som en "politisk risiko". Minst 25 personer ble drept, noe som tyder på bruk av dødelig makt mot demonstranter. Bevis tyder også på at bevæpnede sivile var involvert i protestene, i tillegg til at medlemmer av den bolivarianske nasjonalgarden deltok i den voldelige undertrykkelsen.
Den 17. august oppfordret Machado til en massiv "global protest" for å fordømme CNEs resultater og kreve åpenhet. Hun oppfordret både venezuelanere i landet og i diasporaen til å forene seg under banneret "Den store verdensomspennende protesten for sannheten". Til tross for risikoen tok mange venezuelanere til gatene, og noen snakket anonymt om frykten for undertrykkelse under Maduros regime. Bevæpnede paramilitære grupper, kjent som "colectivos", patruljerte rundt om i landet for å skremme demonstrantene.
Den 28. september samlet de seg igjen til "Gran Protesta Mundial por la Libertad de Venezuela" (Den store globale protesten for frihet i Venezuela) for å gi uttrykk for det venezuelanske folkets ubøyelige vilje. Til tross for at regimet nådeløst går til angrep på dem, understreker María Corina Machado betydningen av samhold blant venezuelanerne i denne avgjørende tiden. Hver eneste protest er et sterkt vitnesbyrd om folkets utholdende ånd og motstandskraft i møte med undertrykkelse og vanskeligheter.
De stadig strengere tiltakene gjør det enda mer risikabelt for reisende å ferdes i landet, særlig for dem som kan oppfattes som politisk aktive eller kritiske til myndighetene.
Gateprotester er særlig vanlig i hovedstaden Caracas. Protestene starter ofte fredelig, men kan raskt bli voldelige når sikkerhetsstyrkene slår ned på demonstrantene med tåregass, vannkanoner og gummikuler. Selv regioner som vanligvis ikke forbindes med uroligheter, for eksempel turistknutepunkter, er ikke immune mot plutselige veisperringer eller massesamlinger.
Reiser til Venezuela er for tiden klassifisert som høyrisiko av de fleste land. Kombinasjonen av sivil uro, politisk ustabilitet og utbredt kriminalitet, i tillegg til økonomiske vanskeligheter, gjør at selv rutinemessige reiser kan være forbundet med fare.
Hvis du må reise til Venezuela, er det viktig å ta strenge sikkerhetsforholdsregler. Hold deg til kjente ruter, og unngå å reise alene. Følg med på lokale nyheter og varsler for oppdateringer, ettersom situasjonen raskt kan forverres uten forvarsel.