
Ansvarsfraskrivelse: Synspunktene, tankene og meningene som kommer til uttrykk i denne artikkelen, er utelukkende forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene, meningene eller standpunktene til noen annen person, organisasjon eller enhet.
Den 26. oktober 2024 iverksatte Israel et omfattende gjengjeldelsesangrep mot Iran, noe som markerte en kritisk eskalering av den regionale spenningen i Midtøsten. Angrepet, som israelske tjenestemenn har kalt "dommedag", omfattet flere bølger av luftangrep rettet mot militære anlegg i Iran, Irak og Syria. Angrepene var angivelig rettet mot Irans missilproduksjonsanlegg, missilsystemer og luftforsvarskapasitet. Minst fire iranske soldater ble drept under angrepene.
Angrepene ble godkjent etter et nattlig israelsk regjeringsmøte ledet av statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant, og det ble sendt en direkte advarsel til Teheran der det ble advart mot gjengjeldelse. De israelske forsvarsstyrkene har bekreftet at alle de involverte flyene siden har returnert til Israel.
Angrepet kommer som en gjengjeldelse for Irans tidligere missilangrep mot Israel 1. oktober 2024, da Iran avfyrte over 200 missiler mot Tel Aviv og Jerusalem. Israels siste gjengjeldelsesangrep ser ut til å være et strategisk trekk mot Iran og dets tilknyttede selskaper i regionen, i et forsøk på å nøytralisere militære kapasiteter som kan understøtte fremtidige offensiver.
Angrepene var rettet mot flere strategiske steder i Iran, inkludert Teheran, og strakte seg inn i provinsene Ilam og Khuzestan. Det ble rapportert om ytterligere luftangrep i det sentrale og sørlige Syria, samt i Basra i Irak, der det ble registrert eksplosjoner på den iransk-irakiske grensen. Iran stanset kortvarig flyvninger på viktige flyplasser under angrepene, men gjenopptok driften etter å ha fått bekreftet at angrepene var avsluttet.
Angrepet har ført til global fordømmelse, og det internasjonale samfunnet har oppfordret til tilbakeholdenhet. USA har bekreftet at de ikke var involvert i angrepene, men at de opprettholdt kontakten med israelske myndigheter under hele operasjonen. Det hvite hus har manet til ro i frykt for en bredere regional konflikt dersom Iran slår tilbake. Teheran har svart med å love å forsvare seg og bekrefte sin støtte til motstandsbevegelsene i Gaza og Libanon.
Den økte spenningen har ført til utvidede sikkerhetstiltak i Israel, særlig rundt militær og strategisk infrastruktur i Tel Aviv, Jerusalem og Sør-Israel. Et forsterket luftforsvar, inkludert THAAD-systemet (Terminal High-Altitude Area Defence) og andre luftvernsystemer, er satt i drift for å avverge potensielle iranske motangrep. Myndighetene har innført strenge sikkerhetskontroller ved transittpunkter, med økte veisperringer og overvåking i høyrisikoområder.
På grunn av den forhøyede sikkerhetsrisikoen og muligheten for ytterligere rakettangrep eller gjengjeldelsesangrep, anbefales det å unngå alle ikke-essensielle reiser til Israel og naboregionene. Forvent forsinkelser på flyplassene på grunn av skjerpede sikkerhetskontroller og mulige begrensninger i luftrommet som følge av den endrede sikkerhetssituasjonen.
Risikoen ved å reise til Israel og Iran består høy på grunn av den pågående konflikten, som kan føre til omfattende ustabilitet i hele Midtøsten. Reisende anbefales å vurdere å utsette reisen inntil situasjonen har stabilisert seg.