Det 49. G7-toppmøtet var av spesiell betydning av flere grunner. Temaet for årets møte var
var kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning, med G7-lederne som kom frem og
bekrefter sitt engasjement for en "verden uten atomvåpen".

Grunnen til at det skapte overskrifter var imidlertid at da stedet for det tre dager lange toppmøtet ble kunngjort, var det stedet for verdens første atomangrep noensinne - Hiroshima. Dette alene er en sterk nok påminnelse om konsekvensene av en atomkrig, med tanke på den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina, som nå er inne i sin 508. dag (1 år og 3 måneder, siden februar 2022).

På toppmøtet deltok Fumio Kishida - Japans statsminister, Giorgia Meloni - Italias statsminister, Justin Trudeau - Canadas statsminister, Rishi Sunak - Storbritannias statsminister, Joseph R. Biden Jr - USAs president, Emmanuel Macron - Frankrikes president, Olaf Scholz - Tysklands forbundskansler, Charles Michel - Det europeiske råds president og Ursula von der Leyen - Europakommisjonens president.

På toppmøtets siste dag var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj overraskende, men etterlengtet til stede. Zelenskijs deltakelse ble tatt imot med åpne armer og sendte et klart budskap om G7-medlemmenes vilje til å støtte land som enten er under angrep eller står overfor en konstant trussel om angrep, slik som Ukraina. Dette er virkelig en viktig utvikling med tanke på at USA, NATO, eller for den saks skyld Japan, ikke har noen formell allianse med den østeuropeiske nasjonen.

Selv om det var flere temaer og spørsmål som skulle diskuteres, alt fra økonomiske til politiske, men
de som sto i sentrum var: den russiske invasjonen av Ukraina og den voksende kinesiske
i det omstridte Sør-Kinahavet, over det selvstyrte Taiwan, og Beijings nylige
avdekket innenlandske forstyrrelsesaktiviteter i Europa og Asia.

Holdning til konflikten mellom Russland og Ukraina

Lederne lovet å stå samlet mot en "ulovlig, uberettiget og uprovosert" angrepskrig mot Ukraina. I en styrkedemonstrasjon for den østeuropeiske nasjonen opprettholdt G7-landene i en felles uttalelse en fast holdning og lovet å innføre flere sanksjoner mot Russland. I uttalelsen heter det at landene "innfører ytterligere sanksjoner og tiltak for å øke kostnadene for Russland og de som støtter landets krigsinnsats".

"Vi bygger også på suksessen med vår innsats for å sikre at Russland ikke lenger er i stand til å bruke tilgangen på energi som et våpen mot oss og mot verden", heter det i uttalelsen. Denne beslutningen ble tatt ikke bare i lys av handlingene i Ukraina, men også med tanke på Moskvas destabiliserende aktiviteter i andre land, som spenner fra cyberangrep, menneskerettighetsspørsmål og desinformasjonskampanjer.

Da toppmøtet nærmet seg slutten, understreket Japans statsminister Kishida, verten for G7-møtet, at sikkerheten i Europa og Indo-Stillehavet faktisk er udelelig, og nevnte også med stor bekymring at hvis det ikke gjøres noe nå, kan "Ukraina i dag være Øst-Asia i morgen".

Økonomisk syn på Kina og dets økende militariseringsaktiviteter

Nasjonene nevnte "de-risking" av forbindelsene med Beijing. Ordet i seg selv, i ren økonomisk forstand, innebærer å flytte virksomheter bort fra regioner som anses som risikable med tanke på avkastningen som kan genereres. Når det gjelder Kina, kan "de-risking" imidlertid også oppfattes som et skritt som tas for å redusere avhengigheten av Beijing, hovedsakelig for levering av materialer eller som marked for ferdigvarer, for å redusere potensielle risikoer for handel og forstyrrelser i forsyningskjedene.

Bortsett fra dette økonomiske utspillet fikk Beijing også et kraftig tilbakeslag for sin holdning til Russland og sine intensjoner overfor Taiwan. G7-lederne sendte også ut et kommuniké der de advarte Beijing mot landets økende "militariseringsaktiviteter" i Indo-Stillehavsregionen. Dette antas å være et resultat av diskusjoner som ble holdt for å fremheve de viktigste bekymringene og de fremtidige konsekvensene av økt militarisering i Øst- og Sør-Kinahavet, samt menneskerettighetsproblemene i Xinjiang og Tibet.

En annen medvirkende faktor til utgivelsen av det ovennevnte kommunikeet, kan være spørsmålet om innenrikspolitisk innblanding fra flere europeiske land og land i Stillehavsregionen. Dette med tanke på etableringen av kinesiske "oversjøiske politistasjoner". Etter toppmøtet kalte også Storbritannias statsminister Rishi Sunak Kina for "vår tids største utfordring for global sikkerhet og velstand".

Dette tilbakeslaget ble ikke tatt særlig lett på av Beijing, som umiddelbart kastet beskyldninger mot G7-landene for å komme sammen for å "sverte og angripe" Kina. Beijing omtalte toppmøtet som et "anti-Kina-toppmøte", og innkalte Japans utsending og skjelte ut Storbritannia dagen etter i et flammende svar på uttalelsene fra Hiroshima.

Som konklusjon på G7-toppmøtet var det ganske klart at nasjonene står sammen om å motvirke flere problemer, enten de er økonomiske eller geopolitiske, men det gjenstår å se om deres enighet vil resultere i en balanse mellom å søke samarbeid i de nevnte spørsmålene og å slå tilbake mot ulovlig selvhevdelse, eller om det bare vil bli redusert til en formell diskusjon uten noen handlingsplan i sikte for den kommende perioden.

Vennligst følg og lik oss: