2. juni ble det rapportert om en trippel togulykke på Bahanaga Bazar jernbanestasjon i Balasore, Odisha. Ulykken involverte et godstog og to passasjertog, Shalimar-Chennai Coromandel Express og Bengaluru-Howrah Express. Den dødeligste ulykken på to tiår krevde 288 menneskeliv og skadet rundt 1100. 

Den foreløpige etterforskningen viste at den mulige årsaken til ulykken var et signalproblem. Jernbaneminister Ashwini Vaishnaw sa at en "endring i det elektroniske sikringsanlegget" førte til ulykken. Ifølge enkelte jernbanemyndigheter var det elektroniske sikringsanlegget feilsikkert, noe som betyr at selv om systemet sviktet, ville alle signaler bli røde og alle tog stanset. De hevdet at menneskelig inngripen var årsaken til at systemet sviktet. Den 6. juni ble etterforskningen overtatt av Indias føderale byrå - Central Bureau of Investigation - fra politiet i Odisha. Ifølge myndighetene vil alle muligheter bli undersøkt, inkludert sabotasje, menneskelig uaktsomhet og mekaniske feil. 

ELEKTRONISK FORRIGLINGSSYSTEM

Før vi analyserer de mulige scenariene som kunne ha oppstått, er det viktig å forstå "Electronic Interlocking System". Det er en sikkerhetsmekanisme som bruker programvarekomponenter som datamaskiner, programmerbare logiske styringer og kommunikasjonsnettverk for å sikre trygg og effektiv overvåking av togbevegelser ved jernbanekryss.

I tillegg sørger den for at signaler om å kjøre videre bare godkjennes når sporet foran er fritt. Den bruker sensorer og tilbakemeldingsenheter for å identifisere togenes tilstedeværelse og plassering på sporet. Den regulerer togtrafikken, slik at togene kan skifte spor på en sikker måte. 

SPORVEKSLER, SIGNALER OG SPORKRETSER

Bryterpunkter, signalerog Banekretser er først og fremst integrert i systemet for å sikre smidig togframføring. Koordinering av disse komponentene er nødvendig for at togene skal kunne kjøre uten uhell. 

• Tog skifter fra ett spor til et annet ved hjelp av Bryterpunktersom er bevegelige deler av et spor. 
• Banekretser er installert for å detektere togets tilstedeværelse på sporet. Den fastslår om et spor er opptatt eller ledig, og fungerer synkronisert med Bryterpunkter. 
• Dermed er hovedformålet med systemet å forsinke signal for at et tog skal kunne kjøre videre til ruten er sikker. I hovedsak bestemmer den hvilket spor et tog skal bruke. Denne metoden sikrer at ingen tog forsøker å passere et spor som allerede er opptatt av et annet tog. 

2. JUNI 2023

Den 2. juni, på ulykkestidspunktet, var godstoget stasjonert på sløyfelinjen mens Coromandel-ekspressen på vei til Chennai kjørte på "up main line". Howrah Express fra Bangalore kjørte i motsatt retning mot Howrah på den tilstøtende "down main line". Begge togene kjørte med full tillatt hastighet på 128 km/t (80 mph).

Opprinnelig fikk Coromandel Express "grønt signal" til å kjøre videre på hovedlinjen den ankom på. Av uklare årsaker ble imidlertid signalet fjernet fra hovedlinjen, og ruten ble overført til den nærliggende sløyfelinjen. Dette var punktet hvor det enten var en feilaktig ruteføring eller en signalfeil - begge deler under kontroll av det elektroniske sikringsanlegget. Igjen er det verdt å huske at systemets primære funksjon er å sikre at et tog ikke på noe tidspunkt forsøker å komme inn på et spor som allerede er opptatt av et annet tog.

Rundt kl. 19.20 (lokal tid) kolliderte det ulykksalige Coromandel Express med godstoget. På grunn av den høye kollisjonshastigheten sporet 22 av togets vogner av fra hovedsporet i nærheten av Bahanaga Bazar-stasjonen.

Den møtende Bengaluru-Howrah-ekspressen hadde nesten passert Coromandel-ekspressen i motsatt retning da tre av sistnevntes avsporede vogner smalt over det tilstøtende sporet og kolliderte med Bengaluru-Howrah-ekspressens bakre ende, slik at de to siste ureserverte vognene sporet av. 

Restaureringsarbeidet ble umiddelbart satt i gang, og togtrafikken ble gjenopptatt etter 51 timer. Per 7. juni var mer enn 100 lik fortsatt ikke identifisert på grunn av den ugjenkjennelige tilstanden. Dessuten vil arbeidet med å identifisere passasjerene i de ikke-reserverte kupéene ta tid, noe som gjør utfordringen enda vanskeligere. Det rapporteres at det vil bli tatt DNA-prøver for å identifisere de uavhentede likene.

For flere oppdateringer om reisesikkerhet, følg med på Sitata gjennom sine ulike plattformer. (Facebook, Instagram, Linkedin)

Referanser

https://indianexpress.com/article/explained/how-did-the-odisha-train-crash-happen-8644109/

https://fithindi.thequint.com/amp/story/explainers/odisha-train-accident-electronic-interlocking#read-more

Vennligst følg og lik oss: