Hvorfor du som reisende ikke vil få Ebola

Hvorfor du som reisende ikke vil få Ebola

Utbruddet av Ebola som rammer 3 land i Vest-Afrika får mye medieoppmerksomhet, og kanskje burde det det, siden det er det største epidemien av denne sykdommen i historien. Og den kan være svært dødelig hvis du blir smittet; opptil 60 prosent av de som er blitt smittet under dette utbruddet har dødd.

Siden epidemien startet i et avsidesliggende område i Guinea i desember i fjor, og deretter spredte seg til Liberia og Sierra Leone, har det vært 1 201 tilfeller med 672 registrerte dødsfall.

Denne virusinfeksjonen er ikke lett å få… med mindre du kommer i nær personlig kontakt med noen som har infeksjonen. Nær personlig kontakt betyr å ta vare på noen som er syk og komme i kontakt med hans eller hennes kroppsvæsker (spytt, oppkast, blod, osv.). Med mindre du drar tilbake til en landsby for å ta vare på en syk slektning eller som følge av hans eller hennes død, vil du ikke oppfylle disse kriteriene.

På den annen side, hvis du er en helsearbeider som ikke er fullstendig dekket fra hode til tå mens du tar vare på Ebola-pasienter, er du i høy risiko, og en god del leger og sykepleiere har dødd under dette utbruddet på grunn av mangel på beskyttelsesutstyr.

Nær personlig kontakt betyr også å følge kulturelle tradisjoner for å forberede en avdød ofte for begravelse uten tilstrekkelig beskyttelse. Den avdøde personen kan overføre dette viruset, for eksempel under vasking og håndtering av liket.

Så i prinsippet burde denne sykdommen være enkel å kontrollere med enkle folkehelsetiltak. Bare finn de som er smittet så snart som mulig før de smitter noen andre, få dem til sykehus for behandling, skaff beskyttelsesutstyr til helsepersonellet, finn og karantenesett alle kontaktpersonene, og omgå tradisjonelle kulturelle begravelsespraksiser med rask begravelse av den avdøde. Hva er problemet?

Utfordringene er ikke medisinske, men snarere sosiale, kulturelle og institusjonelle. Lokale helseinstitusjoner i de berørte landene mangler for eksempel ofte beskyttelsesutstyr og isolasjonskapasitet. De kan bli steder for spredning av viruset.

Folket mangler ofte moderne forståelse av smittsom sykdom, og en syk person kan søke ineffektiv behandling fra tradisjonelle helbredere og ikke bli isolert. Inntil personen går til sykehuset som en siste utvei når de er veldig syke, ender de opp med å smitte mange av sine nærmeste familiemedlemmer som tar vare på dem. Når den syke personen faktisk kommer til sykehuset og ser leger og sykepleiere i fullt beskyttelsesutstyr med briller og masker, kan det være veldig skremmende.

Rykter om sykdommen, f.eks. at vestlige og fremmede brakte den inn, er vanlige og fraråder ofte syke mennesker fra å søke behandling. Fordi mange mennesker er fattige og analfabeter, er det ikke lett å forklare hvordan man får dette viruset og at man må endre inngrodde begravelsespraksiser og feilplasserte trosoppfatninger.

Så det er lett å se hvordan du, som reisende, med noen få elementære forholdsregler, ikke vil få denne sykdommen. Det er en sjelden sykdom som, i løpet av de siste 40 årene, har drept omtrent 2 000 mennesker til sammen. Det er mye mindre enn de millioner som er drept av malaria, kolera, meslinger, diaré, hiv, influensa og mange andre «mindre eksotiske» infeksjonssykdommer i Vest-Afrika.

Avslutningsvis: du, den gjennomsnittlige reisende til Guinea, Sierra Leone eller Liberia, trenger ikke å bekymre deg for Ebola. Det er mye mer vanlige risikoer du må vurdere og ta forebyggende tiltak for å unngå.