Den 2. juni ble det rapportert om en trippel togulykke på Bahanaga Bazar jernbanestasjon i Balasore, Odisha. Ulykken involverte et godstog og to passasjertog, Shalimar-Chennai Coromandel Express og Bengaluru-Howrah Express. Den dødeligste ulykken på to tiår krevde 288 menneskeliv og skadet rundt 1100. 

Den foreløpige etterforskningen avdekket at den mulige årsaken til ulykken var et signalproblem. Jernbaneminister Ashwini Vaishnaw sa at en "endring i det elektroniske sikringsanlegget" førte til ulykken. Ifølge enkelte jernbanemyndigheter var det elektroniske sikringsanlegget feilsikkert, noe som betyr at selv om systemet skulle svikte, ville alle signalene slå om til rødt og stanse alle tog. De hevdet at det var menneskelig inngripen som var årsaken til at systemet sviktet. Den 6. juni ble etterforskningen overtatt av Indias føderale byrå - Central Bureau of Investigation - fra politiet i Odisha. Ifølge myndighetene vil alle muligheter bli undersøkt, inkludert sabotasje, menneskelig uaktsomhet og mekaniske feil. 

ELEKTRONISK FORRIGLINGSSYSTEM

Før vi analyserer de mulige scenariene som kunne ha skjedd, er det viktig å forstå "Electronic Interlocking System". Det er en sikkerhetsmekanisme som bruker programvarekomponenter som datamaskiner, programmerbare logiske kontrollere og kommunikasjonsnettverk for å sørge for sikker og effektiv overvåking av togbevegelser ved jernbanekryss.

I tillegg sørger den for at signaler om å kjøre videre bare blir godkjent når sporet foran er fritt. For å identifisere togenes tilstedeværelse og plassering på sporet bruker systemet sensorer og tilbakemeldingsenheter. Det regulerer togtrafikken, slik at togene kan skifte spor på en trygg måte. 

SPORVEKSLER, SIGNALER OG SPORVEKSELKRETSER

Sporveksler, signaler, og banekretser er først og fremst integrert i systemet for å sikre en smidig togfremføring. Koordineringen av disse komponentene er nødvendig for å kunne kjøre togene uten uhell. 

• Togene skifter fra ett spor til et annet ved hjelp av bryterpunktersom er bevegelige deler av et spor. 
• Banekretser er installert for å detektere togenes tilstedeværelse på sporet. Den avgjør om et spor er opptatt eller ledig, og fungerer synkronisert med bryterpunkter. 
• Hovedformålet med systemet er dermed å forsinke signal for et tog å kjøre videre til ruten er trygg. I bunn og grunn bestemmer den hvilket spor et tog skal bruke. Denne metoden sikrer at ingen tog noensinne prøver å passere et spor som allerede er opptatt av et annet tog. 

2. JUNI 2023

Den 2. juni, da ulykken inntraff, var godstoget stasjonert på sløyfelinjen, mens Coromandel-ekspressen på vei til Chennai kjørte på den øvre hovedlinjen. Howrah Express fra Bangalore kjørte i motsatt retning mot Howrah på den tilstøtende "nedre hovedlinjen". Begge togene kjørte med full tillatt hastighet på 128 km/t (80 mph).

Opprinnelig fikk Coromandel Express "grønt signal" for å fortsette på hovedlinjen den ankom på. Men av uklare årsaker ble signalet fjernet fra hovedlinjen, og ruten ble overført til den nærliggende sløyfelinjen. Det var her det enten oppsto en feil ruteføring eller en signalfeil - begge deler under kontroll av det elektroniske sikringsanlegget. Igjen er det verdt å huske på at systemets primære funksjon er å sikre at et tog ikke på noe tidspunkt forsøker å komme inn på et spor som allerede er opptatt av et annet tog.

Rundt kl. 19.20 (lokal tid) kolliderte det ulykkesrammede Coromandel Express med et godstog. På grunn av den høye kollisjonshastigheten sporet 22 vogner av toget av fra hovedlinjen nær Bahanaga Bazar stasjon.

Den møtende Bengaluru-Howrah-ekspressen hadde nesten passert Coromandel-ekspressen i motsatt retning da tre av sistnevntes avsporede vogner smalt over nabosporet og kolliderte med Bengaluru-Howrah-ekspressens bakre ende, og sporet av de to siste vognene som ikke hadde reserverte plasser. 

Restaureringsarbeid ble iverksatt umiddelbart, og togtrafikken ble gjenopptatt etter 51 timer. Per 7. juni er mer enn 100 lik fortsatt uidentifiserte på grunn av den ugjenkjennelige tilstanden. Dessuten vil det ta tid å identifisere passasjerene i de ikke-reserverte kupeene, noe som gjør oppgaven enda vanskeligere. Det rapporteres at det vil bli tatt DNA-prøver for å identifisere de uavhentede likene.

For flere oppdateringer om reisesikkerhet, følg med på Sitata gjennom sine ulike plattformer. (Facebook, Instagram, Linkedin)

Referanser

https://indianexpress.com/article/explained/how-did-the-odisha-train-crash-happen-8644109/

https://fithindi.thequint.com/amp/story/explainers/odisha-train-accident-electronic-interlocking#read-more