Odisha-togulykken
Den 2. juni ble det rapportert om en trippel togulykke på Bahanaga Bazar jernbanestasjon i Balasore, Odisha. Ulykken involverte et godstog og to passasjertog, Shalimar-Chennai Coromandel Express og Bengaluru-Howrah Express. Den mest dødelige ulykken på to tiår krevde 288 menneskeliv og skadet rundt 1100.
Den foreløpige etterforskningen avdekket at den mulige årsaken til ulykken var et signalsystemproblem. Jernbaneminister Ashwini Vaishnaw sa at en «endring i det elektroniske sporvekslingssystemet» førte til ulykken. Ifølge noen jernbanemyndigheter var det elektroniske sporvekslingssystemet «fail-safe», noe som betyr at selv om systemet sviktet, ville alle signaler bli røde og alle tog stoppe. De antydet menneskelig inngripen som årsaken til systemfeilen. Den 6. juni overtok Indias føderale etat – Central Bureau of Investigation – etterforskningen fra Odisha-politiet. Ifølge regjeringsansatte vil alle muligheter bli undersøkt, inkludert sabotasje, menneskelig uaktsomhet og mekanisk feil.
DET ELEKTRONISKE SPORVEKSLINGSSYSTEMET
Før man analyserer de mulige scenarioene som kan ha skjedd, er det viktig å forstå «Det elektroniske sporvekslingssystemet». Det er en sikkerhetsmekanisme som bruker programvarekomponenter som datamaskiner, programmerbare logiske kontrollere og kommunikasjonsnettverk for å sikre trygg og effektiv overvåkning av togtrafikk ved jernbaneknutepunkter.
I tillegg sikrer det at signaler for å kjøre fremover kun godkjennes når sporet foran er klart. For å identifisere tilstedeværelsen og plasseringen av tog på sporene, bruker det sensorer og tilbakemeldingsenheter. Det regulerer jernbanetrafikken, og gjør det mulig for tog å skifte spor trygt.
SPORVEKSLER, SIGNALER OG SPORKRETSER
Sporveksler, signaler og sporkretser er primært integrert i systemet for å muliggjøre jevn togtrafikk. Koordinering av disse komponentene er nødvendig for å operere tog uten ulykker.
- Tog skifter fra ett spor til et annet ved hjelp av sporveksler, som er bevegelige deler av et spor.
- Sporkretser er installert for å oppdage et togs tilstedeværelse på sporene. Den avgjør om et spor er opptatt eller ledig og fungerer i synkronisering med sporveksler.
- Hovedformålet med systemet er derfor å forsinke signalet for et tog til å kjøre fremover inntil ruten er trygg. I hovedsak bestemmer det hvilket spor et tog skal bruke. Denne metoden sikrer at ingen tog noen gang prøver å passere et spor som allerede er opptatt av et annet tog.
2. JUNI 2023
Den 2. juni, på ulykkestidspunktet, sto godstoget på sidesporet, mens Coromandel Express på vei til Chennai kjørte på «opp-hovedsporet». Howrah Express fra Bangalore kjørte i motsatt retning mot Howrah på det tilstøtende «ned-hovedsporet». Begge togene kjørte med sin fulle tillatte hastighet på 128 km/t.
Opprinnelig fikk Coromandel Express et «grønt signal» for å fortsette på hovedsporet det ankom på. Av uklare grunner ble imidlertid signalet fjernet fra hovedsporet, og ruten ble overført til det nærliggende sidesporet. Dette var punktet hvor det enten var en feilruting eller en signaleringsfeil – begge under kontroll av det elektroniske sporvekslingssystemet. Igjen er det verdt å huske at systemets primære funksjon er å sikre at ingen tog på noe tidspunkt prøver å komme inn på et spor som allerede er opptatt av et annet tog.
Odisha togulykken
Rundt klokken 19:20 (lokal tid) kolliderte den ulykkesrammede Coromandel Express med godstoget. På grunn av sin høye kollisjonshastighet ble 22 vogner av toget avsporet fra hovedsporet nær Bahanaga Bazar stasjon.
Det møtende Bengaluru-Howrah Express hadde nesten passert Coromandel Express i motsatt retning da tre av de sistnevntes avsporede vogner slo inn på det tilstøtende sporet og kolliderte med Bengaluru-Howrah Express’ bakende, noe som førte til avsporing av de to siste ureserverte vognene.
Gjenopprettingsarbeidet ble iverksatt umiddelbart, og togtrafikken ble gjenopptatt på sporene etter 51 timer. Per 7. juni forblir over 100 lik ukjent på grunn av deres ugjenkjennelige tilstand. I tillegg vil oppgaven med å identifisere passasjerer i de ureserverte kupéene ta tid, noe som gjør utfordringen enda vanskeligere. Det rapporteres at DNA-prøvetaking vil bli gjort for å identifisere disse uidentifiserte likene.
For flere reisesikkerhetsoppdateringer, følg med på Sitata gjennom dens ulike plattformer. (Facebook, Instagram, Linkedin)
Referanser
https://indianexpress.com/article/explained/how-did-the-odisha-train-crash-happen-8644109/
